(Montel) Statnett har fått inn forespørsler om nettkapasitet til datasentre som summerer seg til nær 7.000 MW. Bransjeaktører er uenige om realismen i det svært høye tallet.

– Alle henvendelsene vi har mottatt angående datasenter utgjør et samlet forbruk på rett i underkant av 7000 MW, sier kommunikasjonssjef Martha Hagerup Nilson i Statnett til Montel.

Ser man for seg at alt blir benyttet og datasentrene kjører 100 prosent av tiden utgjør det et kraftforbruk på formidable 61,3 TWh. Til sammenlikning var kraftforbruket i Norge i 2017 rekordhøyt på 132,3 TWh.

Nilsson sier at noen av henvendelsene skyldes konkrete planer om etablering av datasentre, mens andre henvendelser er av mer generell karakter, hvor man spør om tilgjengelig nettkapasitet for å vite potensiale for etablering av datasenter i sitt område.

– Flere henvendelser gjelder muligheten for trinnvis økt effektuttak. Det første steget er normalt å svare ut tilgjengelig nettkapasitet i dagens nett. Vi tror det er hensiktsmessig å se flere av henvendelsene i sammenheng, både fra aktørsiden og geografisk. Statnett har derfor etablert et eget team som vurderer og svarer ut henvendelser om tilknytning av datasentre, sier Nilson.

– Enorm interesse for kryptomining
Tor Kristian Gyland er administrerende direktør i datasenterselskapet Green Mountain, som har datasentre utenfor Stavanger og på Rjukan.

– En årsak til at Statnetts tall er så høyt, skyldes den attraktiviteten Norden har med hensyn til billig strøm og det å drive kryptomining. Bransjen for kryptomining har eksplodert det siste halvannet året, og det blir stadig lansert nye datasentre med høyt kraftforbruk, sier Gyland.

Det kan i dag skilles mellom tradisjonelle datasentre slik som Green Mountain driver, der data blant annet prosesseres og lagres, og den svært kraftkrevende kryptodelen av bransjen, der store mengder datamaskiner står og kverner data kontinuerlig.

– Det har vært litt snakk i media der man er misfornøyd med at kryptominere er definert som kraftkrevende industri og får redusert forbruksavgift. Men strøm er en naturressurs vi har mer av i Norge enn det vi bruker, så mitt ståsted er at det er bedre å gjøre noe med den her hjemme enn å eksportere den. Så får vi like eller ikke like hva strømmen brukes til. Med eksport går vi glipp av verdiskapning og arbeidsplasser i distriktene, fremholder Gyland.

Han understreker at de datasentrene som Green Mountain ligger på har et vesentlig lavere kraftforbruk enn det som har blitt lansert av kryptominerselskaper, der enkelte har hatt planer om hele 1.000 MW forbruk.

– Når vi er ute og ser etter anlegg, har vi sagt at hvis vi får tilgang til 25 MW med mulighet til å vokse til 50 MW, så er vi fornøyd, sier Gyland.

Han trekker også frem også at begrensninger i kraftnettet vil gjøre det svært vanskelig eller umulig på kort sikt å komme opp i et datasenterforbruk på 7.000 MW.

Men om det er kryptomining som er i vinden for øyeblikket, ser Gyland for seg at det etter hvert vil det bli behov for en rekke datasentre for å huse informasjonen som genereres fra for eksempel selvkjørende biler, innen helsesektoren og handelsstanden.

– Så behovet for datasentre er raskt voksende, og hvis Norge klarer å posisjonere seg, er ikke et forbruk på 7.000 MW uoppnåelig hvis man ser litt fremover i tid. Det er derfor viktig at kraftbransjen tenker helhetlig når man planlegger nettutvikling, mener Gyland.

– Voldsomme tall
Atle Haga leder Statkrafts satsing på å legge til rette for store datasentre i Norge, og han sier han er overrasket over antallet forespørsler Statnett har fått inn.

– Det var voldsomt, og mer enn jeg regnet med, sier Haga.

Ifølge Haga er det nå en stor interesse særlig fra aktører som driver med utvinning av kryptovaluta.

– Men vi kjenner oss ikke igjen i dette tallet, det er ikke noe vi har sett, sier Haga.

Han peker på muligheten for at Statnett-tallet er så stort, kan være at flere aktører har villet kartlegge hvordan nettkapasiteten er ulike steder i Norge, slik at det antakelig foreligger dupliserte tall i Statnetts samlede oversikt, som dermed reelt sett nok blir vesentlig mindre.

På den annen side har det blitt en markant økning i interessen fra aktører som driver med kryptoutvinning.

– Det er en voldsom interesse for Norge nå, og vi så ikke den samme interessen for bare ett år siden. Noe av årsaken er at Norge har blitt mer kjent som potensiell datasenternasjon blant annet som følge av regjeringens datasenterstrategi, sier Haga.

Kuttet avgifter og maskinskatt
I tillegg hjelper regulatoriske rammevilkår som at elavgiften er redusert til 0,48 øre/kWh for store datasentre, i tillegg til endringene som ble gjort i maskinskatten.

Skulle datasentre i Norge på sikt gi et økt kontinuerlig kraftforbruk på 7.000 MW ville det blåst bort hele det ventede kraftoverskuddet i regionen. Da ville ventelig kraftprisene også lagt seg på nivå med Tyskland.

– Minerne ville da mistet en del av konkurransefordelen, og de er ikke så veldig opptatt av at kraften er grønn. Vårt inntrykk er at de kun styres av pris, sier Haga.

Ser man på mer tradisjonelle store datasentre, som Facebooks senter i Luleå i Sverige, er selskapet nå i gang med det tredje byggetrinnet, noe som vil løfte effekten fra 60 MW til 100 MW, mens det årlige kraftforbruket fremdeles da holder seg godt under 1 TWh.

– Dette er et gigantsenter målt mot dem vi har i Norge, og selv om utviklingen har strukket seg over seks-syv år er kraftforbruket under 1 TWh, påpeker Haga.

Han legger til at det også er mange henvendelser som Statkraft mottar som fort blir droppet.

– Vi har fått mange henvendelser, men med litt realisme er det mange som blir silt ut.

Statkraft jobber konkret med å få til datasenteretablering ved de sterke nettpunktene Rød trafo utenfor Skien i Telemark, samt ved Tveiten utenfor Sandefjord i Vestfold

– Vi er i samtaler med flere aktører, men dette er langsiktige prosesser som fort kan ta tre til syv år. Men vi er optimistiske, fordi Norge er et attraktivt land å vurdere, det er tydelig, sier Haga.

Reporting by:
Gert Ove Mollestad
gert@montelnews.com
14:45, Thursday, 6 September 2018

Les artikkelen her